Signering og merking av grafikk

Originalgrafikk er ikke en kopi av noe, men et avtrykk av en plate, sten, duk eller datafil der kunstneren har laget et kunstverk.

Norske Grafikere er en interesseorganisasjon for utøvende grafikere. Deres formål er blant annet å være et kunskapssenter for originalgrafikk. Informasjonen nedenfor er hentet fra dem.
  

Signering og merking av grafikk

Å signere og nummerere grafikk er en praksis som startet på slutten av det nittende århundre, først og fremst for å skille kunsttrykkene fra plakater og reproduksjoner. Trykk ble nummerert nr. 1, nr. 2, nr. 3 … til slutten av utgaven. Opplaget ble bestemt av hvor mange trykk platen kunne gi.

I henhold til Norske Grafikeres retningslinjer for originalgrafikk skal hvert enkelt grafisk blad påføres signatur, informasjon om teknikk og opplag. Noen kunstnere velger å merke trykket på baksiden, men den tradisjonelle måten er å signere og nummerere med blyant på trykkets forside rett under motivet. Et blyantmerke kan ikke reproduseres av datamaskiner, noe som gjør det mindre sårbart for svindel.

Teknikk og nummerering er oftest til venstre, tittel på midten og signaturen til høyre. Nummereringen viser både trykkerekkefølgen (det første tallet) og opplagstallet (det andre tallet). Eksempel: “Etsning, 2/30 – Tittel – Kunstnerens signatur” Dette betyr at trykket er en etsning, det er trykk nr. 2 av et begrenset opplag på 30.
 

Vanlige forkortelser ved signering av grafikk

Merkingen kan noen ganger inneholde mer informasjon. Norske, franske og engelske forkortelser blir brukt litt om hverandre. Her følger en forklaring på de vanligste forkortelsene vi kan se på originalgrafikk:

P.T.
 (prøvetrykk)
A.P. (Artist Proof)
E.de (Epreuve d’essai, lite brukt i dag)

Prøvetrykk er trykk som kunstneren tar for å kontrollere det som er gjort og for å se hva som må gjøres for å nå frem til et ønsket resultat. Dette er trykk kunstneren har godkjent som fullverdige kunstverk og som blir til under arbeidet med trykket. De kan varierer fra opplaget forøvrig. Prøvetrykk nummereres vanligvis med romertall.
A.P. og E.de er henholdsvis den engelske og franske benevnelsen på prøvetrykk.
 
E.T. (eget trykk)
T.p.l’a (Tiré par l’artiste, trykket av kunstneren)

Merkingen betyr at det er kunstneren selv som har utført det grafiske håndverket. Kunstnere/grafikere som vanligvis trykker selv bruker sjeldent denne merkingen.
 
1/1
Mono (monotrykk)

Det hender kunstneren lager opplag eller serier hvor alle trykkene er ulike. Dette kan merkes «20 varianter» eller «monotrykk 1/1, serie à xx eks.». Må ikke forveksles med monotypi som også merkes 1/1, dette er derimot en egen teknikk hvor det kun kan trykkes ett enkelt trykk fra platen.
 
var. (variant)

Et opplag kan inneholde ulike varianter, for eksempel fargevarianter. Trykket kan da merkes slik: «3/24 var. rød», «5/24 var. gul».
 
S.T. (særtrykk)
S.P. (Special Proof)
Etat (Stadietrykk – fransk)

Kunstneren kan ta ut eksemplarer underveis i prosessen som avviker vesentlig fra opplaget ved at de enten er «feiltrykket», uferdige / stadietrykk, eller av annen årsak spesielle. Disse trykkene merkes med romertall og faller utenfor opplaget.
 
e.a. (épreuve d’artiste)
H.C. (hors de commerce)

Kunstneren kan velge å ta utstillingseksemplarer / arkiveksemplarer. Disse trykkene er kunstnerens egne, og kommer i tillegg til selve opplaget. De er identiske med de andre trykkene i opplaget, og skal ikke overstige 10 % av dette.
Trykk merket med H.C. (direkte oversatt fra fransk utenfor handelen) skal ikke selges.
  

Vanlige opplag for grafikk

Opplag / antall trykk i en serie varierer veldig. Norske Grafikere har ikke satt noen øvre grense i sine retningslinjer for opplag på originalgrafikk da dette er veldig individuelt. En huskeregel er at mindre opplag er mer eksklusive.

Merverdiforskriften (en del av Merverdiavgiftsloven) setter derimot en øvre grense på 300 eksemplarer for at et trykk skal kunne kalles et kunstverk, eller originalgrafikk som Norske Grafikere kaller det.


Om originalgrafikk

Enkelt forklart må man ha en trykkplate, trykksverte og papir for å lage et grafisk blad. Hver av de tre faktorene vil være avgjørende for resultatet, men størst betydning har platen – hvilket materiale den er laget av, og ikke minst hvordan den er bearbeidet. Platen blir satt inn med trykksverte og under trykkeprosessen blir fargen overført fra platen til papiret. Resultatet er et bilde som er speilvendt i forhold til bildet på platen. Platen svertes inn på nytt for hvert avtrykk.

Kunstnere har til alle tider tatt i bruk nye teknikker og muligheter, innen grafikken har digitale verktøy gjort seg mer gjeldende de siste årene. Når det er snakk om digitalgrafikk blir datafilen regnet som trykkplaten. Det er verdt å merke seg at digitalgrafikk regnes som originalgrafikk når det er snakk om et originalt verk som skapes digitalt.

Originalgrafikk er ikke en kopi av noe, men et avtrykk av en plate, sten, duk eller datafil der kunstneren har laget et kunstverk. Kunstneren kan velge å trykke bare ett eksemplar eller trykke et opplag, hvert eksemplar i opplaget regnes da som en original.

En reproduksjon er et trykk som gjengir en original, for eksempel et maleri, en tegning eller et annet grafisk blad. En reproduksjon skiller seg derfor vesentlig fra originalgrafikk. Endrer kunstneren repoduksjonen slik at det løsriver seg fra originalen og får sitt eget kunstneriske uttrykk, kan det like vel havne innenfor begrepet originalgrafikk.
 
Kilde: Norske Grafikere