Ta det som et tegn!
Dette er åpningstalen til gallerist Sigrid M. Jansen under åpningen av utstillingen Røros-Høst 2024, 14. september 2024
Sommeren 2014 hadde jeg fått det for meg at jeg skulle bruke ferien min til å formidle kunst. Jeg hadde leid det gamle fjøset i Hartzgården her på Røros, og under overskriften "kunst og kaos", var jeg i ferd med å rigge opp et sommergalleri.
Inn døra kommer det plutselig ei dame. Blidspent og høylytt. Jeg kjente henne ikke, men jeg visste at det ikke var så lenge siden hun hadde flyttet hit og at hun hadde jobbet med kunst både i Trondheim og på Røros før. Det var selvfølgelig Ellen, og på sitt sedvanlige ganske frimodige vis, spurte hun meg rett og slett om jeg trengte hjelp. Faktisk et ganske imponerende spørsmål å stille noen man ikke kjenner.
Selvfølgelig trengte jeg hjelp. Jeg trengte til og med en partner. Og strengt talt har jeg alltid vært ganske god til å spotte en strategisk mulighet, og gripe en forretningsidé, når det byr seg. Så jeg spurte: "Du vil ikke heller kjøpe deg inn da?" Og det ville hun. Hun hadde nemlig akkurat solgt huset sitt i Trondheim, og det var penger til overs må vite.
Sånn ble det. Ellen og Sigrid. Vi har vært sammen om prosjektet Kunst & Kaos helt fra starten.
Det har gått 10 år siden sommeren 2014.
Ti år med usedvanlig mye morro, og helt sjukt mye arbeid. En må jo lure på hva som feiler to halvgamle, halvtjukke damer som ikke gjør annet enn å lage seg sjøl mer jobb.
For ganske nøyaktig fire år siden sa vi opp jobbene våre. Faste, trygge jobber med helt grei betaling som tikket inn på kontoen hver måned.
De første seks årene drev vi nemlig Kunst & Kaos som en slags hobby. Vi tok ut lønn i form av opplevelser og glede. For det er som man vet: én ting å ha noe å leve av, men det handler også om å ha noe å leve for.
Fra Discofest med pung og hest, 14. sept. 2024. Feiringen av 10 år med galleri på Røros.
Den aller første Røros-Høst-utstillinga, Røros-Høst 2020, foregikk under korona-pandemien. Våre helt enestående samarbeidspartnere i Kjøpmannsgata Ung Kunst K-U-K, med kunstnerisk leder Cathrine Hovdahl Vik i spissen, serverte oss en utstilling det gikk gjetord om.
Korona-restreksjonen gjorde at vi ikke kunne ta imot med enn 17 besøkende i gangen. Likevel hadde vi et besøkstall på 1000 personer i løpet av noen få uker. Fordelt i grupper på 17. Det er ganske mange grupper! I alle fall ved siden av full jobb.
Røros-Høst 2020 ble derfor et vendepunkt. Vi skjønte at et slikt aktivitetsnivå var det ikke mulig å opprettholde sammen med annen jobb. Enten måtte vi satse for fullt, eller så måtte vi trappe seriøst ned.
Overbevist om at ikke alle avgjørelser kan tas med utgangspunkt i kalkyler i et regneark, leverte vi oppsigelser til faste arbeidsgivere for å satse på drømmen og lidenskapen – kunsten og kaoset!
I de fire årene som har gått siden da, har vi bitt oss fast.
Man blir ikke akkurat rik på gods og gull av å legge til rette for opplevelser og formidle kunst fra et lite galleri i en særdeles sjarmerende, men dog ganske liten, bergstad oppe på fjellet.
Men man blir utrolig rik på menneskemøter, samtaler, øyeblikk, varme og glede.
Vi lever for møtene og øyeblikkene.
Å ha maleprosjekt hver sommer og møte barn fra hele landet som maler det de forbinder med fred.
Å reise rundt med den kulturelle skolesekken å formidle Harald Sohlbergs kunstnerskap til ungene på 3. trinn på Glåmos.
Å ha en utstilling med iranske kunstnere, de fleste av de i eksil, og et foredrag av årets fredsprisvinnerens venn Asie Amini, gjort mulig fordi Samareh var en del av oss.
Og å lage en stor utstilling som formidler sørsamisk kultur og reingjeteres hverdag, sammen med våre venner Trygve og Rolf i Fondahuset
Å møte hun som er ferdig med bachelor-oppgaven sin som barnehagelærer og feirer det med å kjøpe sitt livs første kunstverk.
Eller mora som kommer innom fordi dattera skal i militæret og hun vil sende med henne en gave som virkelig betyr noe.
Eller de to som har giftet seg, og fikk penger til kunst i gave. Nå står her i galleriet og klarer ikke i det hele tatt å bli enige. Og vi tenker litt forsiktig «uenig allerede nå ja?».
De to som har kjøpt kunst til hytta si på Røros i mange år, men som først begynte å bygge nå i forrige uke.
Gutta som kommer innom, gang på gang, for å kjøpe noe nytt til leiligheten sin i Trondheim.
Eller hun som akkurat har blitt enke og kjøper et kunstverk til minne om et langt liv med mannen sin.
For ikke å snakke om den aldeles enestående hærskaren av voksne damer og venninnene deres – fulle av kunnskap og interesse – som alltid heier på oss – og alltid er her.
Konsertene, foredragene, de lokale samarbeidspartnere!
Det å være en liten tagg i et stort tannhjul som forhåpentligvis bidrar til at Røros både er et godt sted å bo og et godt sted å besøke.
Det lille bindeleddet mellom det en kunstner har skapt, og det en som ser kunstverket kan oppleve med det.
Det er disse møtene, disse øyeblikkene. Det er det som er drivkrafta for Ellen og meg. Det er det som er kjernen i Kunst & Kaos.
Vi er utrolig glade for - og ganske så stolte over - at vi har klart oss. Bitt oss fast.
Akkurat nå er det virkelig krevende å drive med kunstformidling i Norge. Så krevende at denne våren hadde vi likviditetsbudjsett fra uke til uke. På et tidspunkt så Ellen og jeg hverandre i øynene og sa at: - Om det så er det siste vi gjør, så skal vi ha ei sabla bra 10-års-utstilling og en formidabel fest! Og det er det dere er med på nå.
Derfor må jeg få lov til takke gode samarbeidspartnere: RørosBanken, Røros Hotell gruppen, Stensaas Reinsdyrslakteri, Elden, Rørosmuseet, Trøndelag fylkeskommune, Vinterfestspill i Bergstaden, Røros Folk-Festival, Fondahuset, huseierne våre: Mali og Sola – uten dere som skjønner hva det å jobbe med kultur handler om hadde det aldri gått, Kjøpmannsgata Ung Kunst, og i særdeleshet restauranten Gubalari med fabelaktige sirkusdirektør Lars i spissen. Det hadde altså ikke blitt fest uten deg!
Og når det er sagt – vi har ikke tenkt å gi oss nå!
Kunst & Kaos fikk ny logo i vår, men hadde rett og slett ikke penger til å bytte ut hverken skilt eller visittkort.
Men denne uka har vi gjort det. Nytt skilt er på plass på veggen – ta det som et tegn på at vi har tenkt å bli!
Og så håper vi at både dere og mange andre fortsetter å se verdien av god kunst laget av virkelige mennesker.
For uansett hvor mye vi nyter heiarop, gode menneskemøter og gylne øyeblikk - kan hverken kunstnere eller vi betale huslånene våre med det.
Fra åpningen av Røros-Høst 2024: Einar Grinde, Christina Disington, Therese Myran, Maiken H.L. Østerhagen, Madeleine Heyman; Elllen Kristine Klemmetvold, Sigrid M. Jansen, Roald Andersen d.y., Håvard Løvnes, Åse Anda, Christer Tronsmed og Håvard Homstvedt.