Hva er grafikk?
Grafikk er en fellesbetegnelse for kunst der det ferdige verket er et avtrykk av en trykkplate. Hvert motiv blir trykket i et begrenset antall, og hvert enkelt eksemplar påføres signatur, informasjon om teknikk og samlet opplag.
Et grafisk trykk er et originalverk.
Trykkplaten kan være av tre, linoleum, metall eller stein, eller andre materialer. Etter fremgangsmåten skilles det mellom høytrykk, dyptrykk, plantrykk, sjablongtrykk og digitale fremstillingsmåter. Grafiske teknikker er i stadig utvikling.
Her er noen av de vanligste trykkemetodene:
Høytrykk
Tresnitt, trestikk og linosnitt regnes som høytrykk. Alt som skal være hvitt i det ferdige trykket skjæres bort og selve motivet blir stående igjen i opphøyet relieff. Potettrykk og gummistempler er eksempler på høytrykk brukt i sin enkleste form.
Tresnitt
Tresnitt den eldste av alle grafiske teknikker. Her bruker kunstneren et trestykke som trykkplate og skaper motivet ved å skjære bort alt som ikke inngår i det ferdige motivet.
I Norge har vi lange og rike tradisjoner innen tresnitt. Tresnitt kan trykkes for hånd eller i en trykkpresse. Et tresnitt kan trykkes i én eller flere farger. For å lage et flerfarget tresnitt, kan kunstneren enten bruke én trykkplate med flere farger, eller bruke flere trykkplater, i hver med sin farge, og trykke disse oppå hverandre. Edvard Munch sagde opp platen med løvsag slik at de ulike elementene av platen kunne valses inn med forskjellige farger, før de ble satt sammen igjen og trykket.
Se tresnitt i nettgalleriet til Kunst & Kaos
Linosnitt
I linosnitt brukes benyttes samme redskap og fremgangsmåte som for tresnitt, men her bruker kunstneren linoleum som trykkplate isteden for treverk. Linoleum er mykt og smidig, og yter ikke verktøyet så stor motstand som tre. Kunstneren man kan skjære fritt og spontant i alle retninger. Linosnitt gir gjerne tettere og jevnere farge i billedflaten.
Se linosnitt i nettgalleriet til Kunst & Kaos
Dyptrykk
Koldnål, mezzotint og akvatint er eksempler på dyptrykk. Linjer og spor blir risset eller etset inn i en metallplate. Når platen er ferdig bearbeidet blir den satt inn med trykksverte slik at sverten dekker hele platen, deretter fjernes overflødig sverte slik at fargen bare blir liggende igjen i fordypningene. Papiret legges på platen som så blir kjørt gjennom en trykkpresse med svært stort press, og bildet blir overført til papiret. Det finnes mange ulike former for dyptrykk, både med og uten etsing.
Koldnål
Ved bruk av teknikken koldtnål risses linjene ned i en metalplate med et spisst instrument av stål som holdes og brukes nærmest som en blyant. Stålnålen pløyer metallet opp som en liten plogfure og etterlater rader på hver side av linjen. Det som kjennetegner koldnålsraderinger er de myke, nesten lodne linjene. Teknikken er meget krevende.
Etsing
Det finnes flere ulike etseteknikker, men hovedprinsippet for dem alle går ut på at metallplaten er dekket av et syrebestandig materiale som man kan risse i, eller på annen måte lage spor i, slik at platen blir blottlagt der syren skal angripe.
Se trykk med etsing i nettgalleriet til Kunst & Kaos
Plantrykk
Litografi og silketrykk er eksempler på plantrykk. Plantrykk vil si at det ikke er noen forhøyninger eller fordypninger i trykkplaten. De hvite og de innfargede partiene ligger på samme nivå.
Litografi
Navnet litografi kommer fra gresk lithos (stein) og graphos (tegne). I litografiske trykk er trykkplaten en stein (kalkstein) eller en metallplate. Kunstneren tegner inn motivet speilvendt med fettholdige stifter eller tusjer. Steinen eller metallplaten blir behandlet på en spesiell måte, slik at trykksverten bare fester seg på de fete områdene. Motivet blir så trykt på papir underet et kraftig press.
Selv om motivet tradisjonelt sett har blitt tegnet eller malt på stenen, kan man også lage såkalte fotolito hvor motivet overføres fotografisk til stenen / platen.
Se litografi nettgalleriet til Kunst & Kaos
Silketrykk / Serigrafi
I silketrykk, også kalt serigrafi, benytter man en finmasket duk av silke eller nylon som er spent opp på en ramme. Duken prepareres slik at den får åpne og tette partier. De deler av silken som ikke skal ta farge, påføres lim, lakk, lysømfindlig gelatin eller liknende.
Det er kun de åpne partiene som slipper trykkfargen gjennom.
På den måten dannes en sjablong og gjennom denne overføres fargen på papir, tre eller tekstil. Hvis man vil ha et trykk i flere farger, må man ha en silkeramme for hver farge. Silketrykket gir tette og jevne fargeflater.
Se silketrykk i nettgalleriet til Kunst & Kaos
Digital grafikk
Mange kunstnere tegner bilder direkte på en datamaskin. Fotoprogrammer eller tegneprogrammer brukes å lage datagenererte bilder. Eller kunstneren kan bearbeide fotografier digitalt. Forkortelsen D.G. A. står for Digital Graphic Artwork og forteller at dette kunstverket er digitalt framstilt.
Datafilen blir da å anse for trykkplaten. Bildet kan skrives ut på ulike typer papir og materialer. Det benyttes blekk og papir som er spesialtilpasset for kunstproduksjon og som holder høy kvalitet. Mange kunstnere kombinerer digitalgrafikk med klassiske teknikker.
Det er verdt å merke seg at digitalgrafikk regnes som originalgrafikk når det er snakk om et originalt åndsverk som skapes digitalt.
Se D.G.A i nettgalleriet til Kunst & Kaos